LIVSNERVEN

Den gang ungene var små, den gang de likte enkle smaker, da var dette favoritten i heimen når det gjaldt spagetti og kjøttsaus. Og den krever ikke noe særlig annet enn det man har i skapet eller fryseren sånn til vanlig. Litt kjøttdeig, en del pasta, mel, krydder og ketchup. Også litt ost da.

Det var den gang man kan mimre om at en stor Norvegia-ost kostet 29.90, og spagettien 7.90 og kjøttdeig alltid var på tilbud. Ketchup var i få utgaver i nærbutikken, det var enten Idun eller Heinz, og de hadde en type hver seg. Idun var billigst, så da ble det den. Den gangen på begynnelsen av 90-tallet laget vi store porsjoner med poteter, ris eller pasta, hvor kjøttet var tilbehøret og ikke hovedretten.

Ikke alle unger liker smaken av tomat, men de aller fleste elsker ketchup. Jeg har alltid vært stor fan av ketchup. Helt fra jeg var ca 3 år krevde jeg å få ketchup på fisken f.eks. Men det er liksom ikke stuerent å bruke ketchup når du er voksen. For de virkelige mat-snobbene ser ned på de ketchup-elskende. Så her er det bare å stå opp for egen smak 🙂

Men til forsvar for ketchup:  visste du at den appelerer til alle de fem smakssansene? Søtt, surt, salt, bitter og umami.
Det er en tid for alt og ofte har man utviklet smaksløkene etterhvert i livet, kanskje man til og med vil snobbe seg litt og bruke solmodne og smaksrike tomater i kjøttsausen.
Salt og syre nøytraliserer umami, så du kan kamuflere umamismaken ved å bruke for eksempel balsamico. I tillegg er det godt å bruke rømme eller soya-yoghurt for å runde av matretten. Eller som her, litt ost som topping. Også litt salt og raust med pepper og urter da. Så vips er vi forbi ketchupsmak og over på tomatsaus for litt mer voksen smak. Men som med det aller meste her i livet, er det lurt at ting er balansert, og det er det plutselig når vi har lagt til litt balsamico osv. til de rene råvarene som tomater er.

Her kommer oppskriften på vår barnevennlige kjøttsaus, her også med litt grønnsaks-kraft for å oppveie manglende smak av løk:

 

INGREDIENSER

300 g karbonadedeig
1 ss olivenolje
2 ss Herbes de Provence
15 g hvetemel
ca 2 dl vann
2 ss ketchup
250 g fersk pasta
25 g revet gulost
20 g grønnsakskraft
Salt & pepper

Når du har stekt karbonadedeigen godt og vel, og krydret av hjertens lyst, er turen kommet til sausen. Mulig dette er et velkjent triks, men jeg vet faktisk ikke om andre som lager saus på denne måten. Gjør du, så fortell meg det gjerne. 🙂

Når kjøttet er stekt, er det alltid en blanding av kjøttkraft og olje igjen i panna. Jeg fordeler karbonadedeigen så den ligger flatt i stekepanna og drysser over litt mel.
Så blander jeg det veldig godt sammen, slik at melet ikke klumper seg sammen og lager ekle melklumper. Så kommer triks nr 2, som ble til da de samme ungene var små, og man snaut hadde til salt i såret i heimen, og kreativiteten ofte var oppe til eksamen:

Det er alltid en rest igjen i ketchupflaska! Selv om man har ristet og banket, det er alltid litt igjen. Så da er det bare å helle oppi ca 2 dl vann i den nesten tomme ketchupflasken, riste godt og bruke dette til å spe med. Så må det koke opp, og det må (!) koke i minst 1 minutt. Ellers kommer melsmaken krypende, og det er ikke noe å trakte etter.

Her i huset bruker vi ikke løk. Med unntak av litt hvitløk. Som ei jeg er tante til sier: Tante tør ikke løk, hun! Og jeg er litt engstelig av meg når det kommer til løk.
Men det finnes heldigvis mange gode erstatninger, bare man venner seg til det. Ingefær, kan feks sammen med salt, pepper og oregano gi en litt løklignende smak. Litt hvitløksolje kan også gi det lille ekstra piffet.
Denne gangen hadde jeg oppi et par terninger med grønnsakskraften du finner oppskriften på i innlegget om nettopp grønnsakskraft 🙂

Så, hvis det blir litt tørt eller det blir for vått, så tilsetter du enten mer vann, eller lar det koke inn litt. Kanskje du vil tilsette litt mer ketchup? Kanskje litt tomater? Smake til med mer pepper eller annet krydder? Litt balsamico? Ha oppi litt cumin, så får retten en touch av taco. Her er det bare fantasien som begrenser deg!

I de gamle kokebøkene sto det alltid, tilsett vann til passe. Det frustrerte meg alltid, for hva i all verden er «passe»?
Her i huset er det en tommelfingerregel som gjelder: Smaker det godt, har du lyst til å spise det, ser det fristende ut? Da er det passe  🙂

Dette er nok til 2 personer. Her også med litt deilig modnet Norvegia som topping.
Buon appetito!