LIVSNERVEN

Thanksgiving er en tradisjon vi her i familien starter dette året. Nå teller vi 13 stykker, og det blir det fullt hus, stormende jubel og mye glede av! Da blir gangen full av sko og klær og huset fullt av liv og latter og kanskje litt gråt og rot og ikke minst alle personlighetene vi har, vi som kommer sammen. Og vi elsker alt sammen og alle sammen hemningsløst!
Vi er velsignet med 5 barnebarn og det er noe vi virkelig er takknemlige for!  Barnebarn er jo som kjent livets dessert! Og en dessert er noe som skal nytes.

Det er en utrolig følelse å holde eget barnebarn for første gang. Å se et nyfødt nurk inn i øynene og kjenne på den enorme følelsen av at dette, det er familie! Dette nye individet er en del av meg dette også, selv om jeg ikke har gjort noe som helst for å få bli så privilegert! Og man ser, og ser seg aldri mett på dem, og nyter hvordan de vokser og gror og fortsetter å vokse og gro på sin vei her i verden som helt egne personligheter.

For det er personligheter vi er alle sammen og vi uttrykker oss forskjellig, både små og store i en stor-familie.
Noen har kronisk utestemme, andre sier ikke så mye, men observerer mer. Enkelte har maur i rompa og må gjerne ha en løpetur før frokost for at livet skal være lyst og lett. Andre bruker lang tid på å våkne, og kommer tuslende til frokost etter å ha fått en kopp te på senga. Noen elsker å være ute i all slags vær, og er av typen ‘det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær…’ Andre har selvdiagnostisert seg med regnallergi og synes høstværet er helt supert for da kan vi endelig være inne og fyre i ovnen, og slappe av med en god bok eller strikketøy foran åpen ild. Noen synes åpen ild skal foregå ute, og at det å båle er lykken på jord. Enkelte elsker å kle seg i hvit skjorte, andre tenker en lun strikkegenser og et stort skjerf er det beste. Og noen synes det er helt topp med både fyr på peisen, hvit skjorte og bål ute! Alt til sin tid liksom ❤

Så er det det med rausheten. Det å være raus mot hverandre er selve livsnerven tenker jeg. For raushet er av betydning for livets opphold!
Du blir ikke rød selv om jeg er rød. Jeg blir ikke blå fordi om du er blå, og sammen behøver vi ikke være lilla for at vi skal fungere sammen. Det holder så lenge å bare se hverandre og tenke at vi er ulike og det er helt innafor.
For sammen er vi en dynamitt av raus kjærlighet!

Denne helgen er fokuset på takknemlighet. An attitude of gratitude! Jeg er uendelig takknemlig for barna mine, for svigerbarn og barnebarn og ikke minst for kjæresten.

Ha en god thanksgivingsfeiring! ❤