Jeg har hatt et ønske om å besøke Etrétat i Normandie i mange mange år, og i fjor fikk jeg endelig anledning til å gjøre det. Å se de majestetiske klippene med på nært hold, klatre møysommelig opp de bratte stiene og komme på toppen og å se bortover landlinjen hvor det er enda flere klippeformasjoner. Å stå andektig på kanten, og vite at du ikke skal gå noen flere skritt utover, fordi grunnen er porøs og usikker, men samtidig virkelig ta inn med alle sanser at dette er natur. Dette er natur på en annen måte enn de norske fjell som står støtt. Dette er natur formet av vær og vind, av høststormer og tidevann. Dette er natur som lukter ramsalt hav.
Innimellom er det små sandstrender som man bare kan se når det er lavvann. Som man kommer til kun med båt. Det er noe med naturen i Normandie som fasinerer meg, og som jeg ikke er ferdig med enda.
Fotografier kan aldri gjengi den følelsen det er å være på et sted som tar pusten fra deg. Det er en følelse du tar inn med alle sanser. Lyden av bølger, følelsen av fuktig vind i ansiktet og det å kjenne på ærbødigheten over hvor små vi mennesker er i forhold til det komplekse skaperverket vi er en del av.
Jeg har alltid vært glad i kunst, og særlig i de franske kunstnerne som Paul Cézanne og Claude Monet. De var impresjonister og ville begge holde fast på det øyeblikkelige inntrykket og den umiddelbare naturopplevelsen de så, som de igjen klarte å feste til lerretet. Paul Cézanne har jeg skrevet om tidligere her.
Claude Monet var faktisk i Etrétat hele februar måned i 1883, og han malte utallige versjoner av de flotte klippene. Klippene har en vedig sterk kontrast som på en måte bryter mot de myke linjene som stranden og bølgene gir. Også er det lyset da, som skifter hele tiden. Her er Monet laget i strå, hvor han ser utover byen mens han maler.
Da vi kom til Etrétat en ettermiddag i september var det varmt og mange mennesker som badet. Vi hadde leid en leilighet i en blokk som lå på stranden. Den var opprinnelig eid av en litt eksentrisk mann, som innredet den etter sitt behov for å alltid kunne se sjøen, uansett hvor han var i leiligheten. Leiligheten var på 100 m2, men hadde kun ett lite soverom. Det var marmor på gulvene i hele leiligheten, mange speil overalt og det var heltre eik i alt av møbler. Og i taket over spisestuebordet var det montert et nydelig lyssatt glassmaleri. Bildet er tatt fra kjøkkenet, og med denne utsikten tar i allefall jeg gjerne oppvasken.
Leiligheten inneholdt også et fantastisk møbel av et toalett. Det hadde en bjelle bak veggen som hørtes ut som en skipsklokke hver gang man trakk ned. Så ingen toalettbesøk gikk upåaktet hen der i gården. Toalettmøbelet var utstyrt med eget askebeger og holder til stearinlys i tilfelle strømbrudd. Og hvis man hadde åpen dør kunne man selvfølgelig se sjøen derfra også.
Kjøkkenet inneholdt alt man kunne ønske seg for å lage en utsøkt middag, og før vi startet på matlagingen, fant vi en flaske kald champagne som utleier hadde lagt til kjøling for oss. Det var selvfølgelig en spektakulært utsikt fra verandaen, så her var det bare å nyte både utsikt og bobler:
Etrétat er en by full av turister, men har også feks egen slakter. Her fikk vi kjøpt en mør entrecôte av kalv. Slakteren kunne bare fransk, så det ble brått stort behov for å børste støv av egne franskkunnskaper. Det var også flere butikker som solgte typiske ting fra Etrétat og distriktet rundt. Og som alltid når vi er på reise, kjøper vi lokale varer og krydder fra området.
Det er ikke gjort i en håndvending å komme til Etrétat. Det enkleste er å fly til Paris, og leie bil og kjøre de ca 20 milene til Normandie. Neste gang har jeg lyst å tilbringe en lengre periode i distriktet. Og gjerne oppleve høststormene der. Tenk for en utsikt til naturkreftene det vil være ❤
LIVSNERVEN 