Jeg liker ord, mange ord. Jeg liker variasjon og fyldige beskrivelser av ting. Jeg blir henført av setninger som: ‘på tide å samle tankene og skifte gir’ eller ‘sinnsro skjør som glass’ også selve høydaren: ‘Jeg er breddfull av samtaler jeg ennå ikke har hatt’ -som er sitat fra den kostelige norske filmen ‘Ikke naken’
Jeg liker ord og vendinger som er pene og kontrollerte.
I det hele tatt liker jeg pene ting, vakre ord og nydelige solnedganger og synet av sola som skinner mellom skylagene så det ser ut som et slags Narnia.
Jeg misliker sterkt forsøpling av språket, og jeg er ingen fan av ord deling 😉 For her i Norge har vi fantastiske ord som virkelig beskriver ting. Det mest kjente er kanskje Øysteins Sundes ‘Overbuljongterningpakkmesterassistent’, mens ordet fra Mary Poppins:
‘Superoptikjempefantafenomenalistisk’ har en så positiv schvung over seg at hodet rent fryder seg! Eller som det originalt heter på engelsk: supercalifragilisticexpialidocious.
Mine barn er oppvokst med ord som…-og jeg nevner i fleng:
vakker, vidunderlig, begeistret, besynderlig, dikkedarer, staselig, hæmpedænge, eitrende, ergelig, formidabelt, gestikulere, ufyselig, laber, ottefjus, merksnodig, obsternasig, henrivende, opprømt og snikksnakk, osv….
De vet også hva ymse betyr, og ikke minst hva misforstått snillisme er! Og de vet godt at et jungeltriks er noe som er lurt å gjøre. Og i år fant mitt eldste barn ut at det stort sett bare er vi som bruker ordet ‘jammenligmeg’
Jeg elsker som sagt ord. Jeg vrir og vrenger på de, og noe blir til hverdagspoesi, som jeg nå legger ut under fanen: Livets omskiftelighet her på bloggen, eller på Instagram under navnet: livets_omskiftelighet. Jeg blir lykkelig om du følger meg både her og på Instagram.
Hva liker du? Har du en lidenskap? ❤
LIVSNERVEN 