Det er høst. Naturen er full av tegn på at den forbereder seg på hviletid. Bladene blir gule, røde eller inntar rett og slett en slags brun-vissen farge. Bladene som flyr ned fra trærne fyller opp bakken så man kan gå og vasse i blader, legge seg ned på bakken og svømme i blader. For naturen oppleves usannsynlig gavmild når det gjelder løv. Særlig hvis man har have og en del trær. Naturen gjør seg klar for hviletid og vi mennesker gjør oss klare for innetid.
Vi bunkrer opp med stearinlys, lesestoff og pakker vekk alt som kan minne om sol og sommer og uteliv. Finner frem varmen både i fargene vi omgir oss med, og lunheten i plaggene vi tar på oss. Det er ikke for ingenting det heter høstfarger, se bare på denne vakre torvmosen som har tatt på seg høstkåpa!
Vi mennesker trenger også pauser, tid for oss selv hvor vi kan gå i hi i et lunt hjem. Bjørnen går i hi hver høst i oktober/ november og blir der til våren. Den går inn i sin vintersøvn og skrur virkelig ned tempoet gjennom vinteren.
Planter trenger også hviletid, og trives best i enkle kår om vinteren. De trenger ikke så mye næring eller vann, og noen vil helst ha lavere temperatur og ikke så mye lys heller. De vil gjerne gå i dvale de også. Samle krefter og rett og slett få være litt for seg selv for å komme til hektene igjen etter en periode med mye blomstring. Det blir en helt nødvendig pause fra vekst.
Vi mennesker er forskjellige vi også, akkurat som de ulike plantene og alt annet som lever i Guds skaperverk. Noen trenger korte hvileperioder, andre trenger litt lengre tid på seg for å prosessere inntrykk og hendelser.
Så å kunne skape seg rom, lage seg muligheter til å finne hvilepulsen der den har gjemt seg er helt avgjørende for å takle videre vekst. Det er helt ok å sitte en hel dag foran et flammende bål, drikke noe varmt og la tankene fly. Tusle rundt i ‘myskläder’ og ikke skulle være flink til noe.
Det å gjøre ingenting en periode er god medisin, særlig hvis man er så sliten at man ikke engang orker å gå på bedringens vei!
LIVSNERVEN 