LIVSNERVEN

-av betydning for livets opphold.

Hva er din hovedkompetanse? Har du en, eller kanskje tre? -eller er du sammensatt av mange sidekompetanser og er en halvstudert røver, slik som meg? Det er ikke gull alt som glimrer sies det, men hvordan kan noe glimre ved sitt fravær? For kan vi se at noe glimrer hvis det ikke er tilstede? Det er tid for undring og tid for å la fibrokroppen komme til hektene. -hvor nå enn det er. Hummer og kanari med andre ord, vi får se hvor dette fører. 😉

English text below

Jeg tenker sidekompetanse er sterkt undervurdert. Selv har jeg omtrent bare sidekompetanser, så derfor er jeg nok ekstra oppmerksom på det. Joda, jeg har riktig nok en del studiepoeng i bunnen. Journalistikk, Media & Kommunikasjon og Kunst & Håndverk er mine fag. Men jeg fikk liksom aldri kommet i gang med å bli ferdig til å få samlet det til en grad, et yrke eller noe. Livet skjedde stadig. Men fagkompetansen ligger der, på bunnen et sted, litt utdatert. Glimrer litt eller glimter til kanskje. Ikke ved sitt fravær men som noe som minner meg om at ting har en base, et sted hvor tanker og ideer kommer fra.

Jeg har hatt litt tid de siste dagene, for når fibrokroppen streiker er det alltid lurt å aktivisere hodet. Så jeg har tenkt litt på ordet glimre, for bortsett fra i ordet ‘glimrende’ er ikke dette et ord som brukes jevnlig. Det å glimre er jo det samme som å skinne sterkt og flimrende. Å glimre er å reflektere lyset så det kaster et sterkt, skiftende, flimrende lys. Et stearinlys kan flimre fordi det er urolig, snøen glimrer når det er kaldt og sola skinner på den, og isdråpene på trærne fanger sollyset så det virkelig ser ut som det glimrer av sølvdråper. Det ser vitterlig ut som sølv, så kanskje det er derfor vi pleier å si at det ikke er gull alt som glimrer?
Hvis noe flimrer er det noe som gir et uklart inntrykk på oss. Som i gamle dager, da vi hadde analoge tv-signal og ikke dagens digitale signaler. Da kunne bildene virkelig flimre over skjermen. Sist jeg opplevde det var i 2008. Det var skikkelig irriterende, for signalene var ustabile og vi byttet på å stå der i diverse ubekvemme positurer for å holde bordantenna slik at resten av gjengen kunne få med seg OL og gullkampen for håndballjentene. Akkurat den helga var vi nemlig på hytta på Hisøya, og hadde dratt med oss både en gammel reise-TV og en bordantenne, som vi hadde gravd frem fra glemselen. Det kom engasjerte tilrop og sterke anbefalinger både til håndballjentene og til den utvalgte antenneholderen om hvordan oppgaven skulle løses! Men det er en annen historie 🙂

Så er det jo den ironiske betydningen, når man faktisk glimrer ved sitt fravær. Er noen da bare akkurat så langt unna at man skimter lyset fra dem? Må man være spesielt utvalgt for å kunne glimre ved sitt fravær? Er det bare Kongen som kan det? Eller er det det gutten opplevde i Theodor Kittilsens maleri; «Langt, langt borte så han noe lyse og glitre», der Askeladden står og ser på Soria Moria i det fjerne og drømmer om å lykkes her i livet?

Alle kan være glimrende! Om ikke annet kan vi være i et glimrende humør og skaffe oss en sidekompetanse på å spre glede og hjertevarme 🙂

Noe av det verste jeg vet er folk som ser ned på andre, og som dømmer andre og snobber seg gjennom livet og har stort fokus på sosial posisjon, status og rikdom. Hvem er de tenker jeg da. Hvorfor tenker de at det er helt greit å være en nedlatende besserwisser liksom? Snobbethet kan fortvekk bli vår største fiende, den har gjerne forakt for andre som sin følgesvenn!

Så hva er akkurat snobben verdt da? Er den verdt mer enn ‘hu som tok opp bestillingen din’ på en restaurant i går? Visste snobben at akkurat hun har en hovedkompetanse i økonomi og nå er ferdig med å studere kinesisk? Altså har hun minst to hovedkompetanser og en vesentlig sidekompetanse i det at hun har jobbet som servitør så lenge at hun kan se mennesker, huske hva de bestilte, håndtere de når de blir kranglete og mye mer.
I mange år nå har reisenissene reist til Hellas på ferie. Og hver gang henter vår faste drosjesjåfør oss på flyplassen, alltid smilende møter han oss med sin skinnende rene drosje. Man kan lett tro at en drosjesjåfør, en person som kjører turister fra A til B hver dag er en som man kan se litt ned på liksom. En fyr som ikke hadde ambisjoner og ikke helt gadd å bli noe snobbene synes er en bra nok jobb. Virkeligheten var en helt annen. Hovedkompetansen viste seg å være både arkitektur, fotballproff og kanskje enda mer. I tillegg til alle sidekompetansene, som å tilpasse livet slik at både storfamilien og egen familie fungerer. Han kunne lett snobbet over oss, turister som kun kommer for å late seg og ikke engang er på en dannelsesreise til landet hans.
Ingen er bare det du ser! Det er en av de tingene som er fascinerende med livet, hvis man bare er litt nysgjerrig og tar seg tid. Det er vanvittig mange koselige og kunnskapsrike mennesker vi enda ikke har truffet! Mennesker som sitter på sin helt egne kompetanse, enten det er å vite alt om vennene til Paw Patrol, eller å være spesialist på noe høytflyvende. Det viktigste er å være interessert i hverandre, og finne mennesker med andre perspektiver en man har selv. Å, som jeg savner å reise!!

Mens vi venter på bedre tider tenker jeg det er viktig å dele noen gode hjertesmil på avstand! Være hverdagsrause og gi respons på hverandres forsøk på å holde motet oppe i Corona-hverdagen. Har du en digital venn som deler noe, så ta deg det ene sekundet ekstra til å trykke ‘liker’! Send et hjerte, et smil eller en tommel opp! Vi sitter her på hver våre tuer alle sammen, da er det viktig å sende hverandre positivitet og å fylle alle sprekkene med hjertevarme! -som å sende noen en pakke med sjokoladehjerter! ❤

Ta vare på hverandre! ❤

ENGLISH TEXT:

This text are difficult to translate. When I play with words and expressions in Norwegian, things is not always comparable, and could easily be misunderstood. But I will try to translate the essence 🙂

What is your main competence? Do you have one, or maybe three main skills? -or do you have many side skills? Like me? It is not always gold that shines, it is said, but how can something shine in its absence (be conspicuous by one’s absence)? Are we able to look at something that glimes if it is not present? It’s time to start wondering 😉

I believe that side skills are greatly underestimated. I myself have almost only side skills, so therefore I am probably extra aware of this subject. Of course, I do have some education skills as well. Journalism, Media & Communication and Arts & Crafts are my subjects. But I somehow never got started on getting ready to put it together to a degree, a profession or something. Life kept on happening. Kids, job opportunities, my fibromyalgia etc, But my professional competence is present somewhere down there. It’s like a base where thoughts and ideas pop up.

‘Å glimre ved sitt fravær’ is translated into ‘to be conspicuous by one’s absence’. My playing with the Norwegian expression means something totally different. As you will see if you use google translation 🙂 I just skip this subject and move on to the next:

I really do’nt like people who look down on others, and who judge others and snob their way through life and have this strong focus on social position, status and wealth. Who are they? Why do they think it’s okay to be a condescending ‘besserwisser’ somehow? Snobbery can quickly become our biggest enemy, it often has contempt for others as its companion!

So what exactly is a Snob worth? Is a Snob worth more than ‘this girl who took your order’ at a restaurant yesterday? Did the Snob know that she has a master’s degree in economics and has now finished studying Chinese? In other words, she has at least two main competencies and a significant side competence in that she has worked as a waitress for so long that she can see people, remember what they ordered, handle them properly when they get into an argument or so.

For many years now, Reisenissene have been traveling to Greece on vacation. And every time our regular taxidriver picks us up at the airport, always smiling when he meets us with his shiny nice looking taxi. One could easily let to believe that a taxi driver, a person who drives tourists from A to B every day, is someone you can look down on. The Snobs will just see some guy who did not have ambitions and did not quite bother to become something they think is important. The reality is completely different. The main competence turned out to be both architecture, football professionals and maybe even more. In addition to all the side skills, such as adapting life so that his big greek family has a good life. He could easily snob over us, tourists who only come to relax and are not even on an educational journey to his country.
No one is just what you see! It’s one of the things that is fascinating about life, if you are just a little curious and take your time. There are insanely many nice and knowledgeable people we have not yet met! Oh, I really miss traveling !!

While we wait for better times, I think it’s important to share some good heart-smiles from a distance! Be everyday generous and respond to each other’s attempts to keep their spirits up in Corona’s everyday life. If you have a digital friend who shares something, then take the extra second to press ‘like’! Send them a heart, a smile or a thumbs up! We sit here by ourselves, so it is really important to send each other positivity and to fill all the gaps with warmth of heart! -like sending someone a packet of chocolate hearts! ❤ Everyone can choose to be brilliant, and we can be in a great mood and acquire a side competence in spreading joy and warmth of heart 🙂

Take care!! ❤

Leave a Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..