I disse tider er det tøft rundt oss, det er liksom tunge vegger med forbud, påbud og anbefalinger hvor enn vi snur oss. Herr Mismot regjerer på alle bauger og kanter, selv de mest robuste er slitne og vi trenger så sårt lyspunktene! Jeg tenker at nå er det virkelig på tide at Mediehusene tar på seg ansvaret og endrer fokus. Vi trenger oppløftende nyheter, og vi trenger rene fakta. Vi trenger ikke clickbait eller klikkagn som det heter på godt norsk! Vi trenger forside-saker om nyfødte grisunger og snøklokker som titter frem! Vi trenger historier om hva vi kan gjøre. Vi trenger fokusendring fra elende til glede! Vi trenger saker som kan gi oss livsmot og oppoverhumør!
Vi trenger…
English text below
—
—
Håp! Det stenges ned på alle kanter igjen her i Vestfold, og vi er på vent, -igjen. Det er lett å miste motet og det er tøft å holde seg i gang. Hvem kan bidra nå? Jeg er sikker på at Mediehusene har en stor rolle her, og nå er det virkelig på tide å sørge for å gi folket gode nyheter. Mediehusene må bli sitt samfunnsansvar så mye mer bevisst. Let med lys og lykte, og sett fokuset på å skrive om oppløftende saker. Som at norske bønder akkurat nå holder babyshower på nyspirede planter som skal bli mat til folket!
Vi behøver rene fakta om hvordan ting er. -når det gjelder corona og alle regler vi skal følge. Vi trenger bare fakta. Ikke at noen hauser opp ting. Legg til side tanken på hva som selger, og ta ansvaret for å holde motet oppe. Det kan dere gjøre!
Vi lesere, vi trenger tips til hva vi kan gjøre. Vi trenger å lese enkle historier om positive ting. Vi trenger å dele hverandres forsøk på få verden til å fungere i denne nye normalen. Vi kommer aldri tilbake til det vi tenker er normalen. Vi er på vei til en ny normal, den må vi få til å fungere, og vi må gjøre det sammen. Vi vet alle hva som ikke fungerer. Men hva med å holde fokus på alt som faktisk fungerer. Hva med gleden i de små ting?
Vi trenger alle å tilegne oss et lyst og freidig sinn. Men vi trenger hjelp. Vi trenger sårt at nyhetene skifter fokus! Så dere i de store Mediehusene: tar dere utfordringen? Gi oss noen uker nå med positive saker på forsiden! Også trenger vi at både Instagram og Facebook og alle andre kanaler flommer over av positive ting. Hvor fokuset er løsningsorientert. F.eks om man ikke fikk sove på grunn av alle bekymringer, så sto man opp midt på natten, brygget seg kaffe og tok med seg termosen ut for å se på soloppgangen der den er aller finest. Ved å være positiv blir du positiv. Så enkelt, og så vanskelig på en gang.
—
Et av mine nye verktøy for å holde motet oppe er slektsforskning på et veldig lavt nivå. Far min drev med slikt i stor skala, så jeg har litt for mye å leve opp til der. Men det er moro da, når digitalarkivet og andre arkiv gir så mye informasjon man ikke ante fantes!
Så i dag vil jeg dele noe jeg kom over i min nyvunne interesse for slekta. Slekt skal følge slekters gang, og er det en slektning jeg gjerne vil ha som forbilde er det min tippoldemor og hennes livsfilosofi.
Min tippoldemor het altså Mathea, kalt Thea. Hun ble født i 1837 og ble hele 91 år gammel. Det er en høy alder når mesteparten av livet var på 1800-tallet midt i Kristiania. Hun levde hele livet sitt i en verden uten medisiner som for eksempel penicillin, hun jobbet hardt og hun opplevde mange tøffe tak. Det var utfordringer på alle kanter, hun mistet mange av sine nærmeste på grunn av enkle ting som betennelser. Og sånn var livet på den tiden, de aller fleste hadde mye å stri med. Allikevel, tenker jeg, allikevel er det dette positive hun blir husket for. Da hun fyller 90 år står det i Aftenposten at hun er av de lykkelige mennesker, som av naturen er utstyrt med et lyst og freidig sinn. Og at hun hadde et stort hjertelag og en varm omsorg for de rundt seg.
Et freidig sinn! Det er vel slik at når vi er freidige er vi ikke redde, vi er fulle av livsmot. Tenk da å være full av livsmot selv om man gang på gang har erfart at ting ikke holder. Det må handle om å se muligheter fremfor begrensninger. Det må handle om å ha en trygg forankring i noe. En usvikelig tro på at det vil gå bra!
—
Så er det denne salmen da, ‘Lær meg å kjenne dine veie’ som Jacob Paulli har skrevet i 1902. Den har en nydelig folketone fra Åseral, og det er veldig mange som har tolket denne salmen i ulike musikalske sjangre. Dette er en flott salme som treffer meg midt i corona-hverdagen. Når det føles som vi har tenkt oss trett til døden, da er det godt å ha noe som er høyere enn seg selv. En tro å hvile i, en å legge ansvaret over på.
—
Lær meg å kjenne dine veie, og gå dem trøstig skritt for skritt!
Jeg vet at hva jeg fikk i eie, er borget gods, og alt er ditt.
Men vil din sterke hånd meg lede, jeg aldri feil på målet ser,
og for hvert håp som dør her nede, får jeg et håp i himlen mer.
Lær meg å tenke dine tanker og øves i å tenke dem.
Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem
Når jeg har tenkt meg trett til døden, så si hva du har tenkt å Gud.
Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut
Men lær meg fremst av alt å kjenne, din grenseløse kjærlighet.
Den som kan tusen stjerner tenne, når lykkens sol for meg går ned.
Den tørrer tåren som den skapte, og leger såret som den slo.
Dens vei går gjennom det vi tapte, den gir oss mer enn den tok.
—
Jeg ønsker deg en supergod helg med mange bittesmå gleder! 🙂
ENGLISH TEXT
It is tough times these days, it is like huge walls with prohibitions, injunctions and recommendations turn up everywhere. It is like ‘Mr. Discourage’ rules the world and even the most robust people are tired. We are desperately in need of the bright spots! I think now is really the time for Media to be responsible and change their focus here in Norway. We need uplifting news, and we need clear facts. We do not need clickbait! We need front pages telling us about newborn piglets and small snowdrops flowering. We need stories about what we can do. We need a change of focus from misery to joy! We need things that can give us courage and happiness!
Our community is shutting down again here in Vestfold, and we on hold, -again. It’s easy to lose guts and it’s tough to keep the spirit up. Who can contribute now? I’m sure the media houses could have a big say in this, and now it’s really time to make sure to give the people good news. The media houses must be aware of their social responsibility. Search for the positive stories, and stay focused on writing about uplifting issues. Like Norwegian farmers right now holding baby showers on newly sprouted plants that will be food for the people this fall!
We need pure facts about how things are. – when it comes to corona and all the rules we have to live by. We just need facts. Not that anyone maximize the crisis. Put aside the thought of what sells, and take responsibility for keeping our spirits up. You can do this if you just want to contribute!
We, the readers, we need tips on what we can do. We need to read nice stories about positive things. We need to share each other’s attempts to make the world work in this new normal. We will not return to what we used to think was normal. We are on our way towards a new normal, we just have to make it work, and we must do it together. We all know what does not do any good. But how about staying focused on everything that actually works. What about finding joy in the small things?
We all need to acquire a bright and free mind. But we need help. We desperately need the news to change focus on what they focus on! So you in the big Media Houses: do you take this challenge? Give us a few weeks now with positive things on the front page! We also need both Instagram and Facebook and all other channels to be flooded with positive things. Where the focus is that even if you did not get much sleep worrying all night long, you got up in the middle of the night. Brewed coffee and took the coffee to go and watched the sunrise at your favourite beach. By being positive, you become positive. So easy, and so difficult at the same time.
I have started doing this new thing to keep my spirits up. It is studying genealogy at a very low level. My father did this on a large scale, so I have a lot to learn in that departement. But it’s fun anyway, when ‘Digitalarkivet’ and other archives provide so much information I never knew existed!
So today I want to share something I came across in my newfound interest in my family. If there is one relative I would like to have as a role model, it is my great-great-grandmother and her philosophy of life.
So my great-great-grandmother was named Mathea, and known as Thea. She was born in 1837 and lived until she was 91 years old. That is a high age when you know that most of her life took place in the 19th century in the middle of Kristiania ( Our capitol changed name to Oslo in1924). She lived all her life in a world without helpful drugs such as penicillin. She was a hardworking woman and she experienced many tough times. There were challenges standing in line for her. She lost many of her loved ones due to ‘simple’ things like inflammation. This was how life was at that time, most people had a lot of struggle. Anyway, I think, anyway, it is her positive side she is remembered for. When she turns 90, it says in the newspaper called Aftenposten that she is one of the happy people, who by nature is endowed with a bright and bold/ free mind. And that she had a big heart and a warm care for those around her.
A bold mind! It is probably so that when we are bold and free we are not afraid, we are full of courage. Imagine to be full of courage even though you have repeatedly experienced that things do not turn out well for you. This must be about catching opportunities rather than limitations. It must be about having a secure foothold in something. An unfailing belief that everything will turn out for the best! A trust in God!
I came to think of this hymn, ‘Teach me to know your ways’ that Jacob Paulli has written in 1902. It has a beautiful folk tune from Åseral, a small village here in Norway. Many singers have done their version of this hymn in various musical genres. This is a wonderful hymn that hits me in the middle of everyday corona life. When it feels like we’re tired of death, then it’s good to have something higher than ourselves. Something above, something to reach for! A belief to rest in, one to put the responsibility on.
Teach me to know your ways
and to walk them trustingly step by step
I know that what I own,
are borrowed goods, and everything is yours.
But if your strong hand guides me,
I will never see the wrong goal,
and for every hope that dies down here,
I will receive a greater hope in heaven.
Teach me to know your thoughts
and to practice thinking them!
And when my heart pounds with fear,
then please give me your courage.
When I have wearied myself to death with my own thoughts,
then tell me what your thoughts are, o God!
Then I can see the dawn spreading out
behind the doubt and the anguish.
But above all, teach me to know
your boundless love,
which is able to ignite a thousand stars
when the sun of my happiness goes down.
It wipes away the tears which it has caused
And heals the wounds which it has inflicted.
The ways of your love pass through that which we’ve lost;
and it gives us more than it has taken from us.
https://lyricstranslate.com
—
I wish you all a blessed weekend. May you find joy in the small things! Take care 🙂
LIVSNERVEN 