Det å synge av hjertens lyst er det jeg kaller skrålesang! Og det å skrålesynge er aldeles nødvendig nå som all sosial kontakt helst skal unngås. Skrålesang er befriende, og gjør oss glade fordi det utløser en masse gode endorfiner i hjernen vår. Det å synge gjør at vi blir mer robuste og at vi takler ting bedre. Så dagens tips herfra er: finn frem noen skikkelige gladsanger, sett lyden på full guffe og syng med. Enten det er i dusjen, i bilen eller på balkongen! Jeg er sikker på at humøret og pågangsmotet stiger igjen….. -slik det gjorde hos Munkene i et Benediktiner-kloster i Bretagne på 1960-tallet.
(You will find the English text after the Norwegian text)
—
Jeg har lest en historie om Dr. Alfred A. Tomatis som heter ‘De slappe Munkene’, som jeg har lyst til å dele. Tomatis var en internasjonalt kjent Øre-nese-hals-lege og oppfinner som hadde teorier om hvordan lyd er terapi. Det er et stort fagfelt, og jeg er ingen fagperson her. Men jeg synes denne historien inspirerer til å bruke glad musikk og sang i dagliglivet som en hjelp til å holde humøret oppe.
Historien er altså om Munkene i et Benediktiner-kloster i Bretagne, og hva fravær av sang og musikk kan gjøre med oss. På begynnelsen av 1960-tallet ble det ansatt en ung og fremtidsfokusert Abbed som leder i klosteret. Her snakker vi om et kloster med lange tradisjoner, for munkene hadde levd sine enkle liv med nøktern kost, lite søvn, hardt arbeid og ikke minst synging av tidebønner helt siden 1200-tallet.
Den ivrige nye Abbeden startet selvfølgelig straks og med en gang med å gå igjennom rutinene i klosteret, og fant ut at munkene brukte mye tid på det han mente var unyttige ting. Munkene brukte faktisk flere timer daglig på tidebønner og sanger, og selv om dette var en nøysom og arbeidsom gjeng med munker, mente den nye Abbed at de burde slutte med slikt. Tiden deres skulle brukes mer effektivt til å arbeide.
I løpet av noen måneder begynte flere og flere av munkene å bli slappe, trette og nedfor. De syntes at selv de minste oppgavene ble helt uoverkommelige, og etterhvert var så mange som 70 av 90 munker ikke i stand til å gjøre jobben sin. Da ble leger og spesialister bedt om å komme for å finne ut hva som skjedde, så de kunne få både diagnose og behandling.
Noen spesialister mente at munkene trengte mer næringsrik mat med kjøtt og poteter med saus. Andre mente at de behøvde faste og streng diett med kun råkost. En tredje lege mente munkene sov for lite, og anbefalte mer hvile. Men ingenting hjalp. Så ble altså Dr. Tomatis tilkalt i 1967. Han gjorde sine undersøkelser og fant selvfølgelig ut dette med at den driftige Abbed hadde fjernet de daglige sang- og tidebønnene. For Dr. Tomatis var dette tegn på at den elektromagnetiske oppladningen av hjerne- og nervesystemet i det indre øret nå var defekt hos de syke munkene. Og at den var defekt hos fordi de ikke lenger hadde sin daglige dose sang. Dr. Tomatis mente at Tidebønnene og sangene gjorde at blodtrykket normaliserte seg sammen med pusterytmen og hjertefrekvensen. Sangen gjorde også at både vev og muskulatur ble sterkere. Da hjernen og kroppen ikke fikk sin riktige ”frekvensnæring” hver dag, ble resultatet slapphet og den sammensunkne holdningen som de fleste munkene hadde.
Løsningen var enkel, mente Dr. Tomatis, munkene måtte tilbake til sine rutiner med sang og tidebønner. Etter få uker var de aller fleste i full vigør igjen, de var ved god helse og hadde igjen fått både livslyst og arbeidsglede. Og etter et halvt år var alle munkene friske og raske.
Vi trenger også å komme tilbake til våre rutiner, med alt det vi fyller hverdagen vår med. Menneskemøter, konsertopplevelser og å kunne reise fritt. Og, mens vi venter kan vi kanskje gi glad-musikken et forsøk, sammen med smilet.
—
Det er ikke så lett å smile på kommando, og mange ganger er det sånn som på dette bildet. Vi tar på oss en latter-maske eller et være-glad-fjes. Og det er faktisk ikke så dumt det. For det er jo slik at når vi smiler, da utløser kroppen endorfiner, som er vårt helt eget lykkehormon. Selv om smilet i utgangspunktet ikke er ekte, så blir kroppen lurt til å tro at den er glad når vi smiler. Og da pøser kroppen på med en stor dose med vårt lykkehormon, og vipps har vi den gode følelsen.
Kjæresten har alltid hatt en ganske irriterende teori når noen er litt sure eller gretne i heimen, da tar han øyekontakt, og sier: Si olm, si morsk, si bliiiid! Det fungerer ikke alltid, men det fungerte ofte da barna var yngre. Vips ble det bittelitt morsomt, og det gikk an å le litt. For kjæresten er overbevist om at det ikke finnes nesten noe som er så ille at man ikke kan le av det, i alle fall litt. Den sorte humoren har berget oss gjennom mye.
Selvfølgelig føles smilet aller best når vi virkelig er glade, men det er ingen grunn til at vi ikke kan smile litt når vi er nedfor heller. Et smil hjelper når vi trenger å stresse ned. For når hjernen jo tror at man virkelig er glad, sender den ut signaler om at alt er fint, og da senkes stressnivået i kroppen. Pust og puls blir roligere, og ved å smile og puste rolig inn og ut noen ganger, kommer skuldrene ned og man blir mindre stressa. Det beste er at det å smile og le, det er helt gratis og det har ingen bivirkninger 🙂
Så gi det et forsøk: start dagen med en god strekk og munnvikene oppover, som om du smiler. Kanskje det virker? Kanskje det blir sol i både hjerte og sinn?
—
Så er det musikk, -igjen. Det er sørgelig at færre og færre tør å synge høyt uten først å være trygg på at de er flinke sangere. Men det er så veldig viktig å prøve, alle må få synge i hverdagen! Finn en spilleliste med sanger du kan, som gjør deg glad, og som du kan sette på i bilen og skrålesynge med på! -eller ha med en høyttaler på badet og syng av hjertens lyst i dusjen. Jeg er sikker på at humøret og pågangsmotet stiger ganske mange hakk.
Jeg savner å synge sammen med andre. Jeg savnet å kunne stå på skoleplassen sammen med hele bygda og synge ‘Ja, vi elsker’ på 17 mai i fjor. Og å gå i kirka på julaften og synge ‘Jeg er så glad hver julekveld’ i et fullstappet kirkerom. Vi kommer jo dit etterhvert, og mens vi venter kan vi skrålesynge på egenhånd. Frigjøre masse gode følelser så vi har mer å møte corona-hverdagen med nå.
Her kommer et knippe av mine skrålesanger! Sanger som får meg i gang og i humør til å møte dagen. Den første anbefales som aller første sang på badet på morgenen, den starter slik: ‘Åh, vilken morgon, åh, vilken härlig dag, Jag känner mig så frisk och stark och så fantastiskt glad!’ Og selv om det trøtte trynet som stirrer tilbake på deg i speilet ikke føler seg fantastisk glad i det hele tatt, så hjelper denne. Jeg lover!
Jeg ønsker deg en superoptikjempefantafenomenalistisk skrålesyngende helg!
- Åh, Vilken Morgon, Lill Lindfors
- Musik Skall Byggas Utav Glädje, Lill Lindfors
- You’re The Inspiration, Chicago
- Get Over It, Eagles
- Always Look On The Bright Side Of Life, Monty Phyton
- Can You Hear The Morning Singing, Violet Road
- We’ll Make It, Anita Skorgan & Egil Eldøen
- You Can Call Me Al, Paul Simon
- Here We’ll Stay, Frida & Phil Collins
- Då Skall Glädjen Bryta Fram, Roland Utbult
- Hurricane, Carlene Carter
- Crackerbox Palace, George Harrison
- When You’re Gone, Bryan Adams & Melanie C
- Crazy Something Normal, Donkeyboy
- Giving It Up, Anita Skorgan
—
ENGLISH TEXT
Sing your favourite songs loudly without beeing shy is what I call skrålesynging in Norwegian! And Skrålesynging is absolutely necessary now that all social contact should preferably be avoided here in Norway, again. Skrålesynging is liberating, and makes us happy because it triggers a lot of good endorphins in our brain. Singing makes us more robust and we handle things in life better. So today’s tip from me to you: find some real happy songs, turn on full blast and sing along. Whether it’s in the shower, in your car or on the balcony! I’m sure that your mood and courage will rise again ….. – as it did with the Monks in a Benedictine monastery in Brittany in the 1960s.
I’ve read this story about Dr. Alfred A. Tomatis called ‘The Slack Monks’. Tomatis was an internationally known ear-nose-throat doctor and inventor who had theories about how sound is therapy. It is a large topic and I am not a professional in any way. But I think this story inspires to use music and chanting in daily life as a help to keep the mood going.
The story is about the Monks in a Benedictine monastery in Brittany, and what the absence of song and music can do to us humans. In the early 1960s, a young and future-oriented Abbot was hired to lead the convent. Here we are talking about a monastery with long traditions, because the monks had lived their simple lives with a sober diet, little sleep, hard work and chanting the Psalms many times every day, since the 13th century. The Psalms at Vespers communicate thanksgiving to God, as we know.
The eager new Abbot immediately began to go through the routines of the monastery, and found that the monks spent a lot of time on what he thought were useless things. The monks actually spent several hours a day praying and chanting, and although this was a frugal and hard working group of monks, the new Abbot believed that they should stop doing so. Their time should be used more efficiently to do their work.
Within a few months, more and more of the monks started to become limp, tired, and feeling down. They experienced that even the smallest tasks became completely unaffordable, and eventually as many as 70 out of 90 monks were unable to even do their job. Then doctors and specialists were asked to come to find out what happened, so they could get both diagnosis and treatment.
Some specialists believed that the monks needed more nutritious food with meat and potatoes with sauce. Others felt that they needed a regular and strict diet with only raw foods. A third doctor thought the monks were sleeping too little, and recommended more rest. But nothing helped. So Dr. Tomatis was summoned in 1967. He did his research and found, as we already know, that the enterprising Abbot had removed the daily chanting and prayers. For Dr. Tomatis, this was a sign that the electromagnetic charge of the brain and nervous system in the inner ear was now defective. And that it was defective because the monks no longer had their daily dose of chanting. Dr. Tomatis believed that praying and chanting made the blood pressure normalize along with the breathing rhythm and heart rate. The chanting also made their muscles stronger. When the brain and body did not get their proper «frequency nutrition» every day, the result was laxity and the sunken attitude that most of the monks had.
The solution was simple, said Dr. Tomatis, the monks had to return to their old chanting routines. After a few weeks, the vast majority were in full vigor again, they were in good health and had again gained both zest for life and job satisfaction. And after six months, all the monks were healthy and fast.
Everyone needs to get back to their routines, with how we usually live our everyday life. People meetings, concert experiences and being able to travel freely. And, while we wait, maybe we can give the music a try, along with the smile.
It is not so easy to smile on command, and often it is like in this picture. We put on a laughing-face or a happy-face. And it’s actually not that stupid. Because it is like when we smile, then our body releases endorphins, which are our very own happiness hormones. Even if your smile is not real in the first place, the body is tricked into thinking that we are happy when we smile. And then the body puffs on a large dose of our happiness hormone, and we gain the good feeling.
My husband has always had a rather annoying theory when someone is a little angry or grumpy at home, then he makes eye contact, and says: Say wrathful, say furious, say happyyyyyyy! It does not always work, but it often did when children when they were younger. Suddenly, it was a little fun, and it was possible to laugh just a little. For my husband is convinced that there is almost nothing that is so bad that you can not laugh at it, at least give a little smile. The black humor has saved us through a lot.
Of course, the smile is better when we really are happy, but there is no reason why we can not smile a little when we are down either. A smile helps when we need to de-stress. When the brain thinks that you are really happy, it sends out signals that everything is fine, and then the stress level in the body is lowered. Breathing and pulse become calmer, and by smiling and breathing calmly in and out sometimes, the shoulders come down and you become less stressed. The best thing is that smiling and laughing, it is completely free and it has no side effects 🙂
So give it a try: start the day with a good stretch and an assumed smile. Maybe it works? Maybe the sun will shine both in your heart and mind?
Back to music, -again. It is sad that fewer and fewer dare to sing loudly without being confident that they are good singers. But it is so very important to try, everyone must be allowed to sing in everyday life! Find a playlist of songs you know, songs that make you happy, and that you can play loudly in your car and start skrålesynge! -or bring a speaker in your bathroom and sing to your heart out in the shower. I’m sure your mood and courage will rise quite a few notches.
I miss singing with others. I miss being able to stand on the school yard with the whole village and sing ‘Ja, vi elsker’ (The Norwegian national anthem) on 17 May last year. I miss going to church on Christmas Eve and sing Christmas hymns in a fully packed church. We will get there eventually, and while we wait we can skrålesynge on our own. Release lots of good feelings so we have more guts to face the corona everyday-life.
I present to you, a list of my favourites. Songs that get me started and helps me in the mood to face the day. The first is recommended as the very first song in the bathroom in the morning, it starts like this: ‘Oh, what a morning, oh, what a wonderful day, I feel so healthy and strong and so wonderfully happy!’ And even if the tired eyes that stares back at you in the mirror does not feel wonderfully happy at all, it helps. I promise!
I hope you will find some new music to love in my list above! And I will be really happy if you will share some of your happy-music with me too!
I wish you a supercalifragilisticexpialidocious weekend, with a lot of music!
LIVSNERVEN 