Jeg har hatt et ønske om å besøke Etrétat i Normandie i mange mange år, og i fjor fikk jeg endelig anledning til å gjøre det. Å se de majestetiske klippene med på nært hold, klatre møysommelig opp de bratte stiene og komme på toppen og å se bortover landlinjen hvor det er enda flere klippeformasjoner. Å stå andektig på kanten, og vite at du ikke skal gå noen flere skritt utover, fordi grunnen er porøs og usikker, men samtidig virkelig ta inn med alle sanser at dette er natur. Dette er natur på en annen måte enn de norske fjell som står støtt. Dette er natur formet av vær og vind, av høststormer og tidevann. Dette er natur som lukter ramsalt hav.
Innimellom er det små sandstrender som man bare kan se når det er lavvann. Som man kommer til kun med båt. Det er noe med naturen i Normandie som fasinerer meg, og som jeg ikke er ferdig med enda.
Fortsett å lese