LIVSNERVEN

-av betydning for livets opphold.

Det er lukteluft her!

Helt fra første gang vi kjørte over Alpene, og kom til Syd-Frankrike og Provence, har lukteluft vært et begrep i familien vår. For lukten av lavendel var nemlig det første sønnen, som den gang var nesten 6 år, la merke til da vi åpnet bildøren etter flere dagers biltur mot syd. Og det er jo ikke bare lavendel som lukter, alle blomster og urter, ja til og med frukten både lukter og smaker mer av solskinn og varme, enn den gjør her hjemme.

Fortsett å lese

Når livet har vart en stund passerer man etterhvert den berømte middagshøyden. Man befinner seg plutselig i reparasjonsalderen, hører litt dårligere, trenger briller og lukter kanskje ikke så godt heller. Behovet for sterkere lys melder seg, og det kommer gjerne samtidig med at mørkekjøring blir stadig mer anstrengende. Det er helt slutt på snakket om å være halvveis til ett eller annet tall. Halvveis til 50 klinger bedre enn halvveis til 110 liksom. -med mindre man snakker om fartsgrenser da, sånn apropos mørkekjøring.

Fortsett å lese

Thanksgiving er en tradisjon vi her i familien starter dette året. Nå teller vi 13 stykker, og det blir det fullt hus, stormende jubel og mye glede av! Da blir gangen full av sko og klær og huset fullt av liv og latter og kanskje litt gråt og rot og ikke minst alle personlighetene vi har, vi som kommer sammen. Og vi elsker alt sammen og alle sammen hemningsløst!
Vi er velsignet med 5 barnebarn og det er noe vi virkelig er takknemlige for!  Barnebarn er jo som kjent livets dessert! Og en dessert er noe som skal nytes.

Fortsett å lese

Den gang ungene var små, den gang de likte enkle smaker, da var dette favoritten i heimen når det gjaldt spagetti og kjøttsaus. Og den krever ikke noe særlig annet enn det man har i skapet eller fryseren sånn til vanlig. Litt kjøttdeig, en del pasta, mel, krydder og ketchup. Også litt ost da.


Det var den gang man kan mimre om at en stor Norvegia-ost kostet 29.90, og spagettien 7.90 og kjøttdeig alltid var på tilbud. Ketchup var i få utgaver i nærbutikken, det var enten Idun eller Heinz, og de hadde en type hver seg. Idun var billigst, så da ble det den. Den gangen på begynnelsen av 90-tallet laget vi store porsjoner med poteter, ris eller pasta, hvor kjøttet var tilbehøret og ikke hovedretten.

Fortsett å lese