When in Rome

When in Rome, do as the Romans do, sies det. Og da jeg var i Roma for noen år siden, prøvde jeg å oppleve Roma utfra teorien om at det går fint å orientere seg etter landemerkene og ikke bruke kart. Og det gjorde det, stort sett. Når man vandrer i en smal bakgate, er det ikke veldig god utsikt, men Roma har så mange store torg, og åpne plasser, at det i grunnen ikke er veldig vanskelig. Du må bare vite hvor landemerkene er i forhold til hverandre. Og går du deg bort er det alltid noe spennende rundt neste hjørne!

Det er særlig et sted i Roma jeg gjerne vil innom, og det er Pantheon, og allerhelst Pantheon i regn. Det er et helt spektakulært bygg som er over 2000 år gammelt, og et gjennomtenkt mesterverk som var langt forut for sin tid den gangen det ble bygget. Visste du at høyden fra gulv til hullet i taket er den samme som kuppelens diameter på 43.3 meter? Det er ingeniørkunst på høyeste nivå! Gulvet inne i Pantheon har en svak helning, akkurat som jordbuen. Kuppelen skal illustrere universet og hullet i toppen av kuppelen er solen.
Det er helt magisk å stå inne og se opp mot lyset i hullet i taket når det regner. Regner liksom drysser ned fra taket sammen med lysstrålene.
Jeg synes det er så fasinerende hvor nøyaktig de klarte å bygge den gangen. Uten lasermålere og moderne utstyr klarte de å få til en symmetri som er helt fantastisk nøyaktig.

Maleren Giovanni Paolo Panini er en italiensk maler og arkitekt, og her har jeg funnet hans bilde fra interiøret i Pantheon, malt på 1700-tallet. De andre bildene er fra mine besøk der. Det var selvfølgelig utrolig mange mennesker overalt da jeg var der, så det var umulig å få et bra bilde fra interiøret selv.