LIVSNERVEN

Det er mye vi ikke kan nå i disse tider, men ingen kan ta drømmene fra oss! Et sted jeg alltid vil tilbake til, og som har en spesiell plass i hjertet mitt er Paris. For Paris er en overraskende by, med Eiffeltårnet og med alle de små pipene på alle hustak vi kjenner fra Aristokattene. I denne byen finner man alt fra de store fancy motehusene til de bittesmå butikkene som selger dukkehusleker. Det å vandre planløst i Paris på dagtid gir alltid en uventet opplevelse.

Sist vi var i Paris var det deilig sensommervær, riktig tiden for å vandre rundt i byen på måfå. Jeg liker å rusle rundt uten kart, for det er som oftest da man opplever det uventede. Gode sko er helt essensielt, og jeg bare elsker de dagene hvor vi kan ta ting som det faller seg, stoppe opp og riktig få kjenne byen på pulsen. Sette seg ned på en benk langs veien og høre på en musikant, våge seg inn i ukjente passasjer hvor det kanskje ikke er så mange folk, som her:

I Passage Jouffroy i det 9. arrondissement ligger denne leketøysbutikken som heter La Boite à Joujoux. Her selges bl.a  store gammeldagse dukkehus, og med alt det man kan måtte ønske seg for å innrede det. Ønsker du deg et garderobeskap fra 1920-tallet finnes det, små porselensserviser, og til og med flygel i miniatyr får man kjøpt her. Foreløpig er det stengt nå, men jeg håper inderlig at dette er en butikk som overlever. For her oser det sjarm og kreativitet så det holder. Har du lyst til å drømme deg bort kan man google nettstedet deres joujoux.com! Jeg turde ikke ta bilder inne, så derfor bare dette bildet utenfra, tatt fra selve passasjen.
Rett ovenfor ligger Le Valentin, som er et tehus som også serverer fantastiske terter og mange andre spiselige kunstverk. Det er virkelig en liten reise tilbake i tid å sitte utenfor i passasjen, drikke te og spise bringebærterte. Her er smale bord for to, pinnestoler og fliser i rutemønster som virker like gammelt som selve passasjen som er fra omkring 1846. Dette er jo et slags overbygget kjøpesenter, bare at de gamle ærverdige butikkene har overlevd. En liten perle!

 

Plutselig dukket den opp, fra ingenting, en ‘unnseelig’ skobutikk i 1. arrondissement. Vi hadde akkurat funnet en ny passasje som heter Galerie Véro-Dodat, og der var det en fantastisk utstilling som fanget øynene. Christian Louboutin, og skoene med de røde sålene. Uten priser i vinduene selvfølgelig, og når en selv ikke akkurat tripper rundt i pene høyhelte sko og ser ut som en innfødt på byvandring, så ble det med vindus-shopping der gitt. Lurer på om de har fått låne utstillingsmøbler fra La Boite à Joujoux?

 

 

Mens vi fortsatt er i 1. arrondissement og nærmer oss Seinen. Gå over broen ved Pont Neuf til 6. arrondissement, da er du midt i paradis for oss bokelskere. Det spiller ingen rolle om bøkene er på et språk du ikke kan lese, for her føler man historiene strømme fra de lite pene, men sikkert praktiske bokkassene som Les Bouquinistes oppbevarer og selger bøker og plakater fra. Her er det antikke bøker og brukte bøker, kort og magasiner om hverandre. Er det et sted jeg skulle ønske jeg behersket noe mer enn turistfransk så er det her. Dette er stedet som gjør at jeg har lyst til å bo i Paris en periode. Lære språket bedre, snoke og finne gjemte skatter i bokkassene. Sitte på muren, se utover Seinen og lese en god bok. Det er lov å drømme seg bort! Særlig nå..

 

 

Er du i Paris er det uunngåelig å få øye på Eiffeltårnet. Jeg har vært oppe i tårnet en gang, og da var det som alltid veldig lang kø ved heisen, så vi gikk trappene opp, 502 trappetrinn til første avsats, og mennesker ser ut som maur på bakken allerede derfra.
Eiffeltårnet lurer seg med på alle utsiktbilder, og det preger bybildet når det er mørkt og lysorgelet spiller. Tårnet blir dekket av glitrende lys i fem minutter hver time og det er et fantastisk skue. Det beste stedet å se det fra sies å være Place du Trocadero. Men vi bodde på Montmartre og hadde utsikt til tårnet fra leiligheten vi leide, og det er veldig flott å oppleve fra avstand også. Både glitrende på kveldstid og i tidlig morgensol.

 

 

Montmartre! Hva er det med den lille kunstnerlandsbyen i Paris som gjør den så magnetisk? Montmartre er som en liten landsby i byen. Her er det selvfølgelig yrende turistliv, og kunstnere som maser om å få tegne deg. Men det er også litt bortgjemte skatter. Noe av det beste jeg vet er de små spesialbutikkene. Her er det slakter og baker, ostehandler og grønnsakshandler og mange mange flere.Og ofte annerledes råvarer enn de vi har tilgang til her jeg bor. Så et måltid i Frankrike kan bestå av enkle smaker som til sammen blir helt fantastisk. Det er bare å gå på jakt.

 

 

Da vi kom til Paris sist hadde vi leid en leilighet rett ved cafen ‘Den fabelaktige Amélie fra Montmartre’ jobber på. Fire-fem ganger hver ettermiddag hadde vi ulike guider rett utenfor vinduet som fortalte på engelsk, tysk, og japansk om filmen og cafeen. Vi bestilte selvfølgelig en skikkelig fransk petit déjeuner med croissanter, appelsinjuice og espresso, på cafeen en morgen. Det hører med! Og denne utstillingen fant jeg innen for døra med glassvindu som går til toalettet.

Montmartre har også en egen vingård; Vignes du Clos Montmartre, som har vært der siden 1930-tallet. Fantastisk med vinranker i en storby! I oktober har de vinfest, og kanskje 2021 er året for å planlegge en ny tur til Paris?

 

 

Slik situasjonen er nå er det umulig å si når det vil både være mulig og at det vil føles trygt å reise ut av landet vårt. Men å verne om gode minner gir også trøst. Jeg tenker det er viktig å ta vare på hverandre, gi hverandre slerk, gi omsorg og skape gode minner der vi er nå. Ta en pust i trappa, gi hverandre klemmer ( -dere som bor i samme husstand)
Og hold fast på drømmene ❤